mandag 2. august 2010

Et eventyr om en grusom massaker - ratatouille

Det var en gang en liten gutt alle kalte for Jojo. Denne gutten var godt likt av venner og kjente. Han klappet katter han traff på veien, men aksepterte det når kattene mente det var nok klapping. Han sang for de gamle på sykehjemmet, og bukket når han fikk applaus. Han var på mange måter en snill gutt.

Trodde folk.

Det folk ikke visste var at den lille gutten bar på en grusom hemlighet.
Jojos bestevenn var en liten veps som het Øksn. Det er kanskje rart å ha en veps som venn, men små gutter med grusomme hemligheter har ofte dyrevenner eller fantasivenner. Jojos venn var en veps. Øksn kunne fly, men ikke slik som måkene som flyr med store vingeslag fritt og høyt under himmelen. Nei, Øksn kunne bare fly med raske og intense vingeslag fordi vingene hans var så korte og kroppen var så tung. Ikke kom han særlig høyt heller. Derfor satt han ofte på guttens øreflipp, noe gutten hadde blitt vant til.

Øksn var den eneste som visste om den grufulle hemligheten til den lille gutten. Det var nemlig Øksn som fortalte gutten hvordan han skulle utføre det grusomme.
En varm sommerdag i august, ja, nesten like varm som i dag, hørte Jojo sin venn Øksn summe rundt ørene sine.

I ettertid vet man at det var mange offere den sommerdagen i august. Hvor mange kunne man ikke si ettersom det var umulig å sette sammen kroppsdelene. De var for misshandlede og ugjenkjennelige. Noen hoder og noen haler var alt man kunne skjelne.
Ett av ofrene skilte seg imidlertid ut fra de andre. Det var en vakker kvinne i grønt, skåret åpen på langs. Frøene hang ut av henne, men de sa hun var en vakker død. Kroppen var fortsatt like nydelig som den hadde vært da den var levende. Det var nesten som om hun hadde gått inn i lyset lykkelig.
Da naboene til hendelsen i ettertid ble spurt om de kunne huske noe spesielt fra den dagen svarte de nei. De kunne ikke fortelle hva som hadde skjedd. Men de hadde sanset det.

Alle fortalte det samme. De fortalte om luktene. Det luktet søtt og sterkt på samme tid. De fortalte om fargene de følte under huden. Først spraket det i et fyrverkeri av farger; rødt, gult, orange, grønt... før alt smertefullt ble massakrert til den brunaktig røren som lå igjen.
Den lille gutten Jojo bevitnet hendelsene i ettertid på avstand med Øksn sittene på øreflippen. Han smilte til beskrivelsene naboene ga av massakren. Han gjennopplevde ekstasen han selv hadde opplevde da han tilberedte det hele. Luktene, fargene... hvordan det kjentes i hendene og følelsen da kniven skar i gjennom. Han ville oppleve det igjen.

På øreflippen begynte det å summe. Først svakt, så kraftigere og kraftigere. Gutten kjente irritasjonen over seinsommerens sukkersnyltere stige under kraven. I affekt sendte han øreflippen ett hardt og konsist slag. Summingen stoppet med det samme.

Alt ble stille.
Oppskrift på overkokte grønnsaker - ratatouille.
Vi lager ofte dobbel posjon slik at det blir en ratatouillemiddag med stekt hvitfisk en dag, og en med kjøtt, gjerne svinefile, en annen dag. Dette er derfor oppskrift for 8 personer:

2 finhakkede gule løk
8 grovhakkede fett hvitløk

stekes lett i en dyp gryte i rapsolje

8 gulrøtter
1 gul paprika
1 rød paprika
1 squash
ca 2 kilo billige tomater
8 soltørka tomater (evt noen skjeer tomatpure)

Skrelles, kuttes grovt og hives i gryta uten hoder, haler og stilkfester.

Krydres med:

mye basilikum
mye paprikakrydder
kanskje noe timian
kanskje noe oregano
salt
pepper

Småkokes på svak varme i så lang tid man har. Gjerne flere timer. Vår står gjerne i 5-6 timer.

Ha i en sprut sitron før servering, og gjerne hakket fersk persille.

2 kommentarer:

  1. Dramatisk måltid, for en historie! Godt illustrert;)

    SvarSlett
  2. Ja, bildene er gode. Skulle jobba i Kripos han Jojo.

    SvarSlett