Kantarellpizza - litt annerledes

Jeg var så heldig å finne masse traktkantarell i høst. Eller, jeg har jo forstått at traktkantarell er noe soppfolket føler de får slengt etter seg når de går i skogen, så heldig er kanskje ikke ordet, men jeg opplevde ihvertfall lykkerus for hver traktkantarelleng jeg snublet over.

Og ettersom jeg er novise innen sopp-plukking så er jeg livredd for at jeg forgifter familien min hver gang jeg bruker soppen. Derfor tør jeg ikke lage retter av den, bare bruker den som "krydder". Mamma har ikke akkurat hjulpet der hun stadig sender meg bilder av spiss giftslørsopp som visstnok ligner på traktkantarell. Så selvom jeg har grundig sjekket soppen ved plukking, rensing og tørking er jeg livredd for at vi skal bli forgiftet hele gjengen. Bare en bitteliten bit av en spiss giftslørsoppjævel er nok.

I dag lagde imidlertid jeg og barna kantarellpizza. Litt fordi vi ikke hadde tomatsaus og pepperoni som vi pleier å bruke, og litt fordi mannen min, som er den som insisterer på at pizzaer skal være slik, ikke var hjemme. Jeg burde kanskje ikke gjort det, servert ungene amatørplukket sopp, men jeg hadde en redningsplan i den nye naboen jeg nettopp hadde hilst på. Han har bil.

Ungene likte det desverre ikke så veldig godt. Det vil si, de sa det var; "annerledes". Den ene skreik og ville ikke ha sopp, den andre ville ikke ha tomater. Men dette kommer fra to som vil ha prim på leverposteien, så de er ikke meningsberettiget.

Kantarellpizza

Knust tørket traktkantarell
En hakket sjalottløk
Et hakket hvitløksfedd

Blandes i en skål med god olivenolje som dekker blandingen.
Litt sherryeddik
salt/pepper

Traktkantarellblandingen gnis og trykkes inn i en pizzabunn. Så legges ost, tomater, litt tørket oregano maldonsalt og olivenolje på.

Stekes på det varmeste til osten er gyllen.