Monsterhjertets makt

Hjemmebakt forstås helt klart som et kvalitetsstempel, sånn generelt. Sier man at kakene og gjærbaksten er hjemmebakt er det ingenting som kan måle seg med det. Smaksvurderingen er avblåst, selv å si det åpenbare er som å dolke bakern i ryggen. Var bollene litt mye stekt? Nei, du sier ikke det vettu.

Jeg syns det er veldig klamt at man ikke kan vurdere hjembakst. Jeg liker selv å lage nye ting, men jeg kjenner da selv om noe var vellykket eller ikke. Og jeg vil gjerne at de som smaker skal si hva de mener, spesielt dersom jeg burde ha gjort noe annerledes i oppskriften.

Trodde jeg. I dag beviste jeg faktisk det motsatte. Jeg ville bruke opp en havregrøtrest, tenkte jeg skulle bake rundsstykker av det, men så havna det mye rart oppi bollen som kanskje aldri burde havna der. Jeg bakte på en blanding av impuls og ingrediensene i kjøleskapet med knapp holdbarhetsdato. Det ferdige bakeverket ble noen merkelige, harde, smakløse...monstre. Steinharde utenpå og klissete inni faktisk. Som slimete monstre. Ikke spesielt godt altså, men ikke helt py heller. Det kan spises.

Jeg hadde stekt røra i hjerteform. Det er en silikonform av hjerter jeg fikk til jul for mange år siden, sikkert tiltenkt kaker. Men jeg baker sjeldent kaker, så i det siste har jeg bakt rundstykke i dem. I dag bakte jeg altså disse... hjertemonstrene.

Og nå kommer poenget; da jeg serverte dem med bringebærsyltetøy og brunost til femåringen til kveldsmat spurte jeg: hva syns du? Han så på tv og hørte knapt hva jeg spurte om. Med øynene på skjermen svarte han fraværende: godt. Jeg var ikke fornøyd med den avmålte responsen. Og årsaken til at jeg ikke kunne godta avmåltheten var nok at jeg ville ha hengiven beundring i betaling for hjembaksten. Jeg har da bakt! - Mamma, så deilig å få hjemmebakte rundstykker til kveldsmat etter en hard dag i barnehagen, da! Noe sånt.

Og det ble faktisk verre. Jeg sto og så på at han helt uengasjert spiste... monstrene, og jeg ble fornærmet. Jeg så på femåringen og sa: vet du hvorfor de er hjerter? Fordi jeg elsker deg.

Uff, så desperat sagt. Stakkars mamma, liksom. Jeg skammer meg. Enda klammer enn at man ikke får vurdere hjembakst ærlig, er når bakstemora indignert understreker reglene om at mottakeren skal vise hengivenhet og kjærlighet i betaling for hjembaksten.

Jeg håper det aldri gjentar seg -...mors monsterhjerter.

Fritt asossiert etter: Runar Døving "Vaffelhjertets makt" i Rype med lettøl - en antropologi fra Norge, 2003

Når det gjelder oppskriften gjelder det å ikke gå for mye i detalj. Men jeg kan si at havregrøt, cottage cheese, hvetemel, hvete helkorn, salt, gjær og sukker var ingrediensene.